Nyttig informasjon til ansvarlig for gravferden
Er du den som sørger for gravferden?
Det er én person som skal ha det formelle ansvaret for gravferden. Dette står i gravplassloven. Å sørge for en gravferd innebærer for eksempel å avgjøre hvor og hvordan den avdøde skal begraves.
Loven bestemmer hvem som har rett til å sørge for gravferden. Ansvaret bestemmes i følgende rekkefølge: ektefelle eller ekteskapsliknende samboerskap, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. I tillegg må personen være over 18 år. Det er mulig å si fra seg ansvaret for å sørge for gravferden. Da går retten videre til neste person i rekken. Det er viktig å merke seg at det ansvarlig for grav/ fester ikke automatisk er den samme som er ansvarlig for gravferden. Les mer om dette på «Nyttig informasjon til ansvarlig for grav».
Hvis avdøde har etterlatt seg skriftlig, signert erklæring om hvem vedkommende ønsker skal ta ansvar for gravferden, vil denne gå foran lovens rekkefølge. I erklæringen kan hvem som helst over 18 år utpekes til å sørge for en annens gravferd, uavhengig av rekkefølgebestemmelsen. Men, det å sørge for en gravferd er fortsatt en rett, ikke en plikt. Det betyr at den som er oppført har mulighet til å si fra seg denne retten.
Hvis det er uenighet om hvem som skal sørge for gravferden er det kommunen som avgjør saken. Det er også kommunen som vil ta ansvaret for gravferden, dersom ingen etterlatte ønsker å sørge for gravferden.
Hva gjør du som sørger for gravferden?
Du tar en rekke avgjørelser i forbindelse med gravferden, som for eksempel:
- Om avdøde skal kremeres eller om det skal være kistebegravelse. Etter kremasjon kan det velges mellom urnegravlegging og askespredning. Ved askespredning må det foreligge en godkjenning fra Statsforvalteren.
- I hvilken kommune, gravplass og grav den avdøde skal gravlegges.
- Hvilken seremoni og eventuelt seremonisted som skal benyttes ved gravferden.
Mange velger å la et gravferdsbyrå ordne det meste av praktiske og formelle oppgaver i forbindelse med gravferden. Pårørende som ønsker, kan imidlertid utføre mange av disse selv, f.eks. pynting av seremonilokale og utforming av program/sanghefte. Gravplassmyndigheten i din kommune plikter å veilede om frister og utfylling av skjema. Ønsker du mer informasjon om hva og hvordan familien selv kan ordne av oppgaver omkring gravferden, finner du det her Ta ansvar for gravferden | Gravferd (statsforvalteren.no).
Ved gravlegging brukes skjema Begjæring om gravlegging og eller kremasjon
Etter at gravferden er gjennomført vil du som sørger for gravferden få mulighet til å bli ansvarlig for graven, med mindre avdøde legges i en allerede festet grav. Da vil den som er fester fortsatt ha ansvaret. Fester kan overføre ansvaret til andre som eventuelt ønsker å overta.
Seremonier
Det er vanligvis begravelsesbyrået som tar seg av det praktiske vedrørende seremonier. Kirkevergen er ansvarlig for å tilrettelegge seremonilokalet, skaffe prest og organist.
Tidsramme for seremonier
Ved kistebegravelse skal avdøde være gravlagt senest 10 virkedager etter dødsfallet. Etter ca. en uke vil kirkegårdsarbeiderne fjerne visne blomster fra gravstedet.
Det første året blir det stadig senkninger i jordsmonnet, og kirkegårdsarbeideren vil måtte tilføre mer jord på gravplassen. Ca. 1 år etter gravlegging, vil kirkegårdsarbeideren tilså gravplassen.
Ved bisettelse skal kisten leveres til kremasjon senest 10 virkedager etter dødsfallet. Urnen skal settes ned senest 6 måneder etter dødsfallet.
Frigrav og feste av grav
Alle som gravlegges i sin hjemkommune har rett til å få en såkalt fri (gratis) grav.
Denne retten til gjelder i hele gravens fredningstid. I Sarpsborg kommune varierer fredningstiden fra 20 til 60 år. Dersom den ansvarlige for graven (fester av graven) ønsker å beholde gravstedet etter fredningstidens utløp, må det betales festeavgift. Festeavtaler inngås for 5 år av gangen.
I forbindelse med dødsfall, kan det etter avtale reserveres en kistegrav ved siden av den tildelte frigraven. Det må da betales festeavgift fra det året graven reserveres.
Når grav nr 2 i festet tas i bruk, velger en samtidig bort retten til frigrav for den som gravlegges i grav nr 2.
Ved gravlegging av personer som ikke er bosatt i kommunen bortfaller retten til frigrav. Det vil også bli innkrevd et gebyr til dekning av gravferdskostnadene.
Overføring av festeavtale fra en person til en annen kan kun foregå etter samtykke fra gravplassmyndigheten. Hvis fester dør, skal dødsboet gi skriftlig melding om hvem festet ønskes overført til. Ved uenighet treffer kommunen avgjørelse. Festeren har rett til å bestemme hvem som skal gravlegges i graven.
Gravstell
Kirkevergens kontor kan kontaktes for inngåelse av avtale. Kirkelig fellesråd får da ansvar for stell og vedlikehold av plantefelt i hele sommersesongen.
Sommerstell
-2 ganger planting, stemorsblomster etter påske og sommerblomster i slutten av juni
-jordarbeid og gjødsling
-luking
-vanning
-rydding om høsten
-bardekke i slutten av oktober
I tillegg kan vi plante lyng på høsten og legge på en krans til jul.
Gravminne
Gravminnet er markering av et gravsted. Det er vanlig med avdødes navn, fødselsdato og dødsdato skrevet på gravminnet.
Den som er ansvarlig for graven avgjør om det skal settes opp gravminne, og hva slags gravminne som settes opp. Gravferdsloven med forskrifter stiller krav til gravminner når det størrelse og utforming. I tillegg stilles det krav til fundament skal godkjennes av gravplassmyndigheten.
Gravminne skal ikke være høyere enn 150 cm, bredere enn 85 cm og tykkere enn 60cm, begrenset slik at største høyde x største bredde x største tykkelse ikke overstiger 0,2m3 og vekten ikke overstiger 300 kg.
På graver mindre enn 2,4 x 1,2 m skal gravminnet ikke være høyere enn 80 cm, breder enn 75 cm og tykkere enn 60 cm, begrenset slik at største høyde x største bredde x største tykkelse ikke overstiger 0,1m3 og vekten ikke overstiger 150 kg.
Når særlige grunner tilsier det, kan bispedømmerådet fravike bestemmelsene.
Fundamentet skal ha en form og en størrelse som forhindrer at gravminnet kan veltes. Gravminnet skal også boltes til fundamentet med to syrefaste bolter med en dimensjon på minimum 12 mm tykkelse, og 15 cm lengde.
Den som er ansvarlig for graven plikter å holde graven i hevd. Dette innebærer at gravminnet ikke forfaller, er til sjenanse eller er til fare for dem som ferdes på gravplassen. Gravminnet kan påføres flere navn, og det kan også gjenbrukes på andre graver hvis graven det står på blir slettet. Opprinnelig tekst blir da fjernet.
Urnenedsettelse
En urnenedsettelse kan foregå på 2 ulike måter:
1. I stillhet, det vil si at kirkegårdsarbeideren setter ned urnen uten pårørende tilstede.
2. En enkel urnenedsettelse hvor pårørende og kirketjener setter ned urnen sammen, etter nærmere avtale.
Ved en begravelse eller urnenedsettelse blir gravplassen markert med en enkel navnepinne fra kirkegårdsmyndighetens side. Dersom pårørende ønsker et ventetegn med avdødes navn inngravert i påvente av gravminne, avtales dette med begravelsesbyrået.
Urneforsendelse
Dersom urnen til avdøde skal settes ned i en annen kommune enn hjemstedskommunen, må skriftlig tillatelse innhentes fra den kirkegårdsmyndigheten hvor urnen skal settes ned.
Bekreftelse på dette sendes til kirkevergen. Begravelsesbyrået vil ofte være behjelpelig i denne sammenheng. Kostnaden dekkes av familien hvis ikke annet er avtalt.